Finse - Krækkja - Geilo -Finse
Som student har man en vesentlig fordel. Man kan ta seg fri når været er bra. Slik var situasjonene en dag i mars. Jeg bestemte meg øyeblikkelig for å ta toget til Finse. Med meg hadde jeg ski og mat for 3-4 dager. Da jeg ankom Finse var været alldeles nydelig. Jeg bestemte meg for å gå i retning Krækkja.
Onsdag 29.3 Finse - Krækkja
Avreise Finse kl. 12.50
Ankomst Krækkja kl.16.40.00
Vær: Strålende sol
Siden dette var min første tur alene, var spent på om det ville bli ensomt. En cd-spiller var eneste selskapet. Fra Finse gikk jeg over vannet og opp på nedsiden av Hardangergjøkulen. Når denne slake bakken er unnagjort er det med unntak av en liten kneik, stort sett flatt til Krækkja.
Krækkja med Hallingskarvet i bakgrunnen.
På krækkja var jeg abselutt ikke alene. En skoleklasse, samt flere andre hadde innlosjert seg på en av Hardangerviddas mest besøkte hytter. Etter middagen var det tid for å beskue den flotte solnedgangen.
En perfekt kveld!
Etter to turer på Hallingskarvet er jeg som så mange andre, svært opptatt av dette enorme skarvet. Jeg lever enda på siste turen jeg hadde i finvær over Hallingskarvet.
Kveldssol på Hallingskarvet.
Torsdag 30.3 Krækkja - Geilo
Avreise Krækkja kl. 9.45
Ankomst Tuva kl.13.15
Avreise Tuva kl. 16.10
Ankomst Geilo kl. 18.00
Vær: Strålende sol
Etter å ha spist frokost la jeg i vei over vannet. Første mål denne dagen var den private hytta Tuva. Etter en times tid passerte jeg riksvei 7. Herfra gikk jeg på kompasskurs mot Tuva. Hardangervidda er perfekt får skiturer. Det flate landskapet gjør at du kan ferdes så og si over alt. Jeg ankom Tuva ved ett-tiden. Sola stekte nå så godt at folk satt i bar overkropp. Tuva tar i mot alle fjellvandrere. Hytte er meget koselig, men antall sengeplasser er noe mer beskjedent enn DNT's hytter i området.
Etter et lenger opphold på Tuva satte jeg kursen for Geilo. Fra Tuva er det lett å nå Bergensbanen, enten på Utsaoset, Haugastøl eller Geilo. Hele tiden går man med flott utsikt mot Hallingskarvet på andre siden av dalen. Har man lyst på en liten topp, kan man velge en avstikker opp på Ustetind som ligger like ved skiløypa. For lettest å komme ned til Geilo, lønner det seg å kjøre Pariserløypa når man kommer til slalombakken.
På Geilo tok jeg kveldstoget tilbake til Finse. Overnatting på DNT's hytter er meget rimelig, 40 kroner på sovesal.
Fredag 31.3 Finse - Geilo
Avreise Finse kl. 9.30
Ankomst Geilo kl. 16.30
Vær: Lettskyet med perioder med sol
Fra Finse la jeg i vei på skrå opp mot Hallingskarvet. Planen var å følge skarvet fra Finse til Geilo. Jeg skulle prøve å finne igjen stedet hvor vi kom oss ned fra Skarvet da vi gikk oss vill i 1998. Fra Finse er det et par hundre høydemeter før man kommer opp hvor skarvet begynner. Terrenget under skarvet er meget kuppert fra Finse til Folorskaret. Like før Folarskaret får jeg øye på renna der vi greide å komme oss ned natt til 2.juni 1998. Litt senere ser jeg plassen vi tilbrakte resten av natten. Det merkelige er at til tross for at vi engang ikke visste hvilke side av skarvet vi var på, har vi gått i snorrett linje mot Ustaoset,
Ei våryr rype.
Da jeg nærmet meg Ustaoset kom jeg inn på løypa som blir benyttet under Skarverennet. Herfra går det maskinpreparert løype til Geilo. Like før Prestholt går jeg forbi Arne Næss hytte under Hallingskarvet. Den spreke 88-åringen har tilbrakt mer enn 10 år av sitt liv her. På serveringsstedet Prestholt tar jeg meg den siste matbiten før Geilo. Herfra kan man så og si skli ned på perongen på Geilo stasjon. Selv om jeg hadde gått alene var denne turen perfekt.