Falketind med Hadeland Turlag 3.-5.9.04
Lørdag
4.9
Avreise bil
i Koldedalen kl. 09.00
Ankomst Falketind kl. 14.45 2067 m
Ankomst Bil i Koldedalen med siste deltaker kl. 21.00
Vær: Skiftende skydekke, tåke på toppene.
Årets tur med Hadeland Turlag hadde jeg på oppfordring lagt til Falketind. Dette var opplagt en topp som mange ønsker å få med seg. Oppslutningen var stor og det ble satt stopp med 24 deltagere. Med meg som turleder hadde jeg Olav Løvhaug.
Avmarsj fra Koldedalsvatnet.
Vi parkerte bilene i Koldedalen. Derfra satte vi i veg inn Morka-Koldedalen. Falketind og de andre toppene var dessverre innhyllet i skyer, men gjengen var likevel i strålende humør.
I ur og kuppert terreng i Morka-Koldedalen.
Turen gjennom Morka-Koldedalen er ikke av de letteste. Det går opp og ned og innimellom må man ta seg fram i meget grov ur. Jeg var redd det kunne blitt store sprekker i feltet her, men det gikk overaskende greit. Etter et par timer hadde vi gjort unna etappen gjennom Morka-Koldedalen. Vi krysset breelva ved Andrevannet og tok matpause.
Anne Kristine og Nora i Morka-Koldedalen.
Eli og Sigrid i Morka-Koldedalen
Andrevannet. Den vanligste ruta til Falketind går opp langs fossen.
Etter pausa begynte den første store prøvelsen for mange. Stigningen fra Andrevannet er bratt og kan særlig i vått vær bli en utfordring for mange. Føret var tørt og det gikk relativt raskt å få alle opp. For meg ble den største overraskelsen da jeg kom opp der jeg hadde regnet med å gå inn på breen. Der breen for tre år siden hadde ligget var det bare en stor dal full av stein og grus. Innsteget var nå tre-fire hundre meter lenger opp.
På vei opp mot breen.
Snart oppe.
Hvor er breen?
Vi tok på oss breutstyret og lagde fire taulag. Det var så og si ingen sprekker på breen. Sist gang jeg var her var det forholdshvis oppsprukket og vi måtte gå mye sikksakk. Etterhvert som vi kom oppover gikk vi etterhvert inn i tåka. Det var her greit å bruke kompass for å holde en passende kurs. Breturen gikk greit og til slutt var vi i skaret mellom Falketind og Stølsnostind. Herfra stuper det ned på Falkbreen. Vi fulgte kanten på stupet opp til det bare gjensto 20-30 høydemetere. Da lot vi gruppa vente mens jeg tok med meg et par stykker på en liten rekognisering. Vi fant en mye tryggere og lettere vei opp enn jeg har gått før. I stedet for å klatre de siste meterne ut mot stupet, søkte vi innover på eggen og kom opp på toppen vestfra. Vi hentet så resten av gruppa og alle kom opp uten vanskeligheter. Det skal sies at stemningen var høy da alle sto på toppen, selv om tåka var som en vegg.
Olav Vannebo, nummer to i taulaget.
Ut av tauet og klar for de siste meterne opp til toppen
Etter et kvarter begynte vi på returen. Det gikk greit helt til vi skulle begynne på turen ned mot Andrevannet. Ei regnskur hadde gjort det adskillig glattere en på vei opp. Vi brukte en time på å få alle ned. Vi hadde i tillegg noen stygge steinsprang, men alt gikk heldigvis bra.
Mange var nå giret på komme seg tilbake til Tyinholmen. Olav og jeg gikk bakerst og dannet baktroppen. Klokka 21.00 var alle tilbake ved bilene. Det hadde da gått tolv timer siden vi startet. På Tyinholmen ventet en god middag.
Søndag 5.9
Avreise
Tyinholmen kl. 11.20
Ankomst 1491 m på Skinn-Eggi kl. 12.20 - 1491m
Avreise 1491 m på Skinn-Eggi kl. 12.30
Ankomst Tyinholmen kl. 13.15
Vær: Overskyet og lett regn
For å få ut stivheten og få en liten aktivitet før vi gjorde oppbrudd, gikk vi opp på Skinn-Eggi. En times spasertur fra Tyinholmen kan du få en praktfull utsikt mot Tyin-området. Været var heller ikke i dag det beste så den store utsikten uteble.
På vei opp Skinneggen.