Toppturer i Veodalen 13.-16.9.02

Fredag 13.9
Ankomst Glitterheim kl. 19.30

Vi satte opp teltet og gjorde oss klare for morgendagen. Med fem varmegrader og ingen antydning til fuktighet på bakken eller i lufta, var det ideele forhold for telting.

Lørdag 14.9
Avreise Parkeringsplass Glitterheim kl. 09.35
Ankomst Trollhøin, Ø kl. 12.40 - 2090m
Ankomst Trollhøin, Store kl. 13.25 - 2201m 
Ankomst Steinhøi kl. 14.02 - 2161m
Ankomst Gråhøe kl. 14.40 - 2154m
Ankomst Svartholshøe kl. 16.10 - 2067m
Ankomst Trollstein-Rundhøi kl. 16.45 - 2170m
Ankomst Dronningi kl. 17.40 - 2189m
Ankomst Trollsteineggi kl. 18.15 - 2300m
Ankomst Grotbreen under Glittertinden kl. 19.15
Ankomst fot av Grotbreahesten etter bregang kl. 20.25
Ankomst Grotbrehesten kl. 2040 - 2018m 
Ankomst Parkeringsplass kl. 00.35 
Vær: Vind og lavt skydekke om morgenen, senere pent vær og sol

September bruker å være en bra tid å gå i fjellet på. På klare høstdager ser man ofte lenger en hva som er tilfellet ellers i året. Er du heldig får du også med deg litt høstfarger.

Været denne dagen så ikke ut til å bli det beste. Lavt skydekke og en sur vind satte sitt preg på forholdene. Målet for dagens tur var å gå over alle 2000-meters topper nord for Glittertind.

Fra perkeringsplassen inne i Veodalen gikk vi opp dalsida og kom inn på mer flatt terreng. Det begynte etterhvert å snø, sammtidig som vinden økte. Da vi var like under Trollhøin lettet skyene fra toppen og vi fikk fri sikt. Vi beveget oss over de nokså flate og store toppene uten å miste for mye høyde. Vinden løyet og sola begynte etterhvert å slippe til.

Da vi var kommet til Gråhøe var været blitt helt strålende. Vi hadde god utsikt mot Galdhøpiggområdet i vest og Trollsteineggi og Glitterind rett sør. Vi gikk ned i Svartholsglupen og tok en liten rast i skaret.

Trollsteineggi og Glittertind.

Vi var nå kommet til den mest spennende delen av turen. Før vi tok fatt på den vel to kilometer lange Trolsteineggi, krysset vi en liten del av Grotbreen. Selve toppunktet på Trollsteineggi ligger på 2300 meter. Likevel føler man seg ganske lavt p.g.a. storebror Glittertind med sine massive oksler på hver side.

Trollstein-Rundhøe og Søre Trollsteinhøe.

Fra Trollsteineggi gikk vi ned på Grotbreen. Vi sto nå rett under Glittertind. Om det er mye folk på Glittertind, er det desto mindre her. Fra Trollsteineggi hadde vi sett oss ut en passende rute for å krysse breen. Lite sprekker og ingen snø gjorde det mulig å gjøre dette uten breutstyr. 

Grotbreenmed Glittertind i bakgrunnen.

Det ble en meget glatt tur over breen. Det første delen av breen var  forholdshvis flat og gikk fint uten problemer. Da vi kom ut på de mer bratte partiene begynte det å bli ganske utfordrene å stå på beina. Jeg hadde aldri trodd det skulle være så glatt! Til slutt så jeg ingen utvei enn å ta frem liggeunderlaget og bruke det som akebrett. Etter en time sto vi endelig ved foten av Grotbrehesten. Da vi nådde toppen var klokka blitt 20.40 og solen hadde gått ned. Vi fortsatte ned mot Trollsteinkvelven med hodelykter.

Etter tre timer begynte vi på nedstigningen til Veodalen. Med en hodelykt gikk det over stokk og stein, helt til vi plutselig trasket rett ut i et myrvann. Med lite lys og fokus på underlaget kan en lett få seg noen små overraskelser.

Etter ganske nøyaktig 15 timer og ni 2000-metere var det ingen smerte å legge seg i soveposen.

Søndag 15.9
Avreise Parkeringsplass kl. 11.20
Ankomst Glitterheim kl. 12.10
Ankomst Rygghøi kl 16.18 - 2142m
Ankomst Glitterheim kl. 18.50
Ankomst Parkeringsplass kl. 20.50 
Vær: Lettskyet

Etter en god natts søvn var vi klare for neste dags tur; Glitterheim og Rygghøi. Været var fortsatt godt så selv å traske de åtte kilometerne inn til Glitterheim var en fornøyelse.

Rygghøi.

Da vi ankom Glitterheim var verskapet i full sving med å rydde opp etter sommeren. Dette var siste helg de hadde åpent i 2002.

Etter en rast begynte vi på oppstigningen til Rygghøi. Vi hadde hele tiden flott utsikt til den mektige naboen i nord, Glittertind.

Glittertind sett fra Rygghøi.

Selv om Rygghøi kan se ut som et stort massivt fjell, smalner det inn til en ganske flott egg på toppen. Vi tok spisepause på toppen før vi begynte på returen.

Veobreen sett fra Rygghøi.

Det ble mørkt før vi kom oss tilbake til teltet denne dagen også. Går man på grusvei har det derimot ingen praktisk betydning om det er mørkt eller lyst.

Tilbake til toppen