Nautgardstind 3.3 - 5.3.00

Til tross for en lite optimistisk værmelding, ble vi enige om å dra til fjells denne første helga i mars. Det var som så mange andre dager denne vinteren, spådd kuling. Vi kjørte bil til Hinseter like ovenfor Randsverk. Planen var å bestige Nautgardstind og kanskje noen andre "2000-metere" i området. Med på turen var Anne Kristine, Annikken, Jon Olaf og Arnstein.

Fredag 3.3 Hinseter
Avreise Hinseter kl. 21.30
Teltoppslag 500 meter fra Hinseter.
Vær: Opphold, sterk vind i høyden.
Nattetemperatur: -12°C

Vi tok på oss hodelyktene og gikk ca. en halv kilometer inn i skogen. Der var det såpass vindstille at vi satte opp teltene. Om det er lite snø på fjellet var det ikke det her. Da vi tok av oss skiene, sto vi med snø opp til livet. Etter litt basing i snøen var begge teltene oppe.

Lørdag 4.4 Hinseter
Mislykket toppforsøk, rundtur i skogen.
vær: lettskyet og kuling/snøfokk.
Nattetemperatur: -13°C

Da vi våknet neste morgen skinte sola. Alt så ut til å ligge til rette for et toppforsøk. Vi pakket sammen teltene og gikk oppover mot snøfjellet. Den største naturopplevelsene denne dagen, fikk vi da Jon Olaf som førstemann, nærmest tråkket på en hare.

Annikken og Jon Olaf.

Da vi kom ut av skogen, tok vinden betydelig bedre. De største toppene var innhyllet i snø som ble virvlet opp. Vi fortsatte i retning Russeli-Rundhøi. Vinden som blåste rett i mot, ble bare sterkere og sterkere. Snøfokk gjorde at sikten var dårlig. Etter ca. tre kvarter, fikk jeg en hvit rose på kinnet. Det var da lett å ta avgjørelsen om å snu. Vi gikk ned under tregrensen, hvor vi slo opp teltene igjen. Ettermiddagen benyttet vi til en skitur inne i skogen, der var ikke vinden noe problem.

Søndag 5.3 Nautgardstind
Avreise Hinseter kl. 12.30
Ankomst Nautgardstind kl. 15.25 - 2258m
Ankomst Hinseter kl. 16.45
Vær: sol, etterhvert tilskyende.

Denne dagen så mer lovende ut. Vi lot telt og utstyr stå igjen og ruslet opp på fjellet. Vi tok sikte på å holde litt til høyre for Russeli-Rundhøi (1825m), da ville vi gå rett på Nautgardstind. 

Arnstein Anne Kristine og Annikken. Bak til venstre ses Rondane.

Etterhvert som vi vant høyde kom Nautgardstind til syne. Vi gikk opp mot den slake øst-toppen(til høyre), før vi brøyt av mot stortoppen. Det siste partiet på ca. 200 meter er bratt og kan være utsatt hvis det er hardt. Da bør stegjern benyttes. Går man opp fra vest, er den siste delen ikke fullt så bratt. Vi tok av oss skiene og gikk de siste meterne på beina. Utsikten på toppen er selvsagt meget bra. 

Toppen sett fra kanten av stupet ned mot Nautgardsbrean.

Etter et kort opphold på toppen, gikk vi ned igjen. Etter 1 time og 10 minutters aketur, var vi nede ved teltet. Nedturen kunne nok godt enda raskere, men vinden denne vinteren hadde gjort sitt til at snøen var et annet sted. Det ble derfor en god del sikksakk-kjøring mellom snøfrie felt. 

Nautgardstind egner seg ypperlig til å bestige med ski på beina. Bortsett fra de siste 200 meterne er det en jevn slak stigning. Nedturen er en drøm!

  Tilbake til toppen